Jordbruksforhandlingen er snart i gang

Årets krav fra Bondelaget og Småbrukerlaget ble i dag overlevert. Hele kravet kan du lese her.

Utdraget som gjelder velferdsordningene, står her:

Gode fungerende velferdsordninger er viktig for næringa. Muligheten til ferie og fritid på lik linje med andre grupper i samfunnet er avgjørende for rekruttering og likestilling. En av årsakene til at mange unge vegrer seg for å ta over gårdsbruk, er at mulighetene for ”normal” ferie og fritid blir mindre enn i mange andre yrker. Sikker tilgang til avløsertjenester er basisberedskap ved sykdom. Det er fortsatt etterslep i velferdsordningene selv om partene har prioritert en økning i satsene de siste årene. Bonden får mindre fritid og større egenandel ved sykdom, som tilslutt tærer på den fysiske og psykiske helsen. Det er derfor viktig at velferdsordningene holder tritt med kostnadsutviklingen ellers i samfunnet.

8.1 Avløsning ved sjukdom m.m.

Formålet med ordningen er å medvirke til å dekke kostnadene til avløsning i jordbruket ved sykdom, dødsfall, svangerskap og fødsel. Ordningen har til hensikt å ta vare på dyrehelse, velferd og drift. Den er viktig for rekruttering, men også viktig for å sikre kvinner inn i yrket. Fødselspenger og omsorgspermisjon er viktig.

I 2014 var den reelle kostnaden for avløsning etter minstetariff på 1785 kroner per dag samtidig som maksimal dagsats til avløsning ved sykdom på 1 500 kroner. Særlig ved langvarig sykdom vil behovet for egenfinansiering av avløsning kunne bli en stor økonomisk belastning ved langvarig sykdom. Saksbehandlingstid og utbetaling av tilskudd kan ta lang tid. Dette medfører også usikkerhet og stor økonomisk belastning. I veksthusproduksjonen / grønnsaksproduksjonen varierer prisene mye fra år til år og dermed også inntekten. Enkelte år kan produksjonen også gi underskudd.

Jordbrukets forhandlingsutvalg mener tilskuddet ved avløsning ved sykdom må dekke en større andel av avløserutgiftene. Dette er spesielt viktig for langtidssykemeldte. Maksimal dagsats foreslås økt med 50 kroner til 1550 kroner per dag. Jordbrukets forhandlingsutvalg mener at kravet om næringsinntekt fra foretaket på minimum 1/2 G må utvides slik at de siste tre år regnes som grunnlag. Nyetablerte må slippe krav til næringsinntekt i etableringsåret.

8.1.1 Sykepengeordningen

Sykepengeordningen er en tilskuddsordning som skal sørge for at jordbrukere skal få 100 prosent av sykepengegrunnlaget ved sykdom fra 17. dag i sykemeldingsperioden. For 2015 lå bevilgningen på 88 millioner kroner.

I jordbruksoppgjøret for 2014 fikk Landbruksdirektoratet i oppgave å gå gjennom sykepengeordningen for jordbruket (Rapport nr. 5 /2015). Det skulle utredes om ordningen burde avvikles og at det skulle gjennomføres en gjennomgang med sikte på forenkling.

Landbruksdirektoratet anbefaler å videreføre ordningen. En avvikling vil ikke føre til forenkling for hverken bonden eller forvaltningen, men heller et inntektstap ved sykdom for plante- og honningsprodusenter, skogbrukere og jordbruksforetak med mindre produksjoner. Landbruksdirektoratet anbefaler i stedet fem endringer i utformingen av ordningen.

Side 60

  • Fastsette klarere regler for ordningen.Målgruppe og tildelingskriteriet bør komme tydelig frem og forskriftsfestes i jordbruksavtalen, og i egen avtale mellom LMD og NAV. Både jordbruk og skogbruk får i dag ekstra sykepenger uten at dette kommer klart frem.
  • Bevilgningen over jordbruksavtalen bør fortsatt dekke folketrygdens faktiske utgifter. Bevilgningene samsvarer relativt godt med folketrygdens faktiske utgifter. Detanbefales at et kontaktpunkt for informasjonsutveksling med NAV opprettes. Slik kan partene få et bedre grunnlag for hva som skal bevilges til sykepengeordningene over jordbruksavtalen.
  • Inntektskravet bør holdes uendret, men sykepengegrunnlaget bør beregnes ut fra jord- og skogbruksrelatert næringsinntekt.I dag blir all næringsinntekt medberegnet i sykepengegrunnlaget. Det anbefales at

    sykepengegrunnlaget kun bør beregnes ut fra næringsinntekt fra jord- og skogbruk.

  • Skogbrukere bør fortsatt være omfattet av ordningen.
  • Dagens rolle- og oppgavefordeling bør videreføres og formaliseres.Jordbrukets forhandlingsutvalg mener sykepengeordningen må opprettholdes, og støtter Landbruksdirektoratets foreslåtte endringer til utforming av ordningen. Bevilgningen på 88 mill. kroner opprettholdes i samsvar med de faktiske utgiftene.

8.2 Avløsning ved ferie og fritid

Avløsning til ferie og fritid utgjør basis i velferdsordningene og betyr i tillegg mye for rekruttering til næringen. Ferie og fritid er viktig med tanke på likestilling til andre grupper i samfunnet og er med på å redusere faren for sykdom. Veksthusproduksjon er i hovedsak helårsproduksjon. Jordbrukets forhandlingsutvalg mener derfor en ikke kan skille mellom helårs veksthusprodusenter og andre helårsprodusenter.

I dag er det årlige maksimalbeløpet 73 500 kroner for avløsning ved ferie og fritid, det tilsvarer ca. 41 dager med avløser. I 1998 var maksimalbeløpet 48 000 kroner som tilsvarer 46 dager. Mens landbruket har fått færre dager til ferie og fritid har utviklingen ellers i samfunnet gått motsatt vei.

Jordbrukets forhandlingsutvalg mener det er viktig å ha gode velferdsordninger som sikrer muligheten for regelmessig ferie og fritid. Forhandlingsutvalget foreslår å øke alle tilskuddssatser tilsvarende den generelle lønnsveksten i samfunnet, prognosert til 3,1 prosent til et maksimalbeløp på 75 800 kroner. Forhandlingsutvalget går også inn for at helårs veksthusprodusenter får rett til ferie- og avløsertilskudd.

8.3 Landbruksvikar

Landbruksvikarordningen gir en trygghet til hver enkelt bonde. Den maksimale dagsatsen ved sykdomsavløsning er blitt foreslått økt fra 1500 kroner til 1550 kroner per dag. En tilsvarende økning i egenandelen for brukeren vil kompensere avløserlagene for stadig økende lønnsutgifter. Jordbrukets forhandlingsutvalg foreslår at egenandelen for brukeren økes tilsvarende økningen i dagsats ved sykdomsavløsning til 1550 kroner per dag.

Norske landbrukstjenester tok i 2008 over forpliktelsen med å stille beredskap ved sykdom. Tilskuddet per årsverk til landbruksvikartjenesten er i dag 270 200 kroner og har stått i ro

Side 61

siden 2008. Å ha vikarer med høy kompetanse er en trygghet til brukeren og en sikkerhet ved sykdom og ulykker. Jordbrukets forhandlingsutvalg mener at en god landbruksvikar- ordning med riktig kompetanse er viktig for bonden og skaper en trygghet i hverdagen. Tilskuddet foreslås økt med 5000 kroner per landbruksvikar. Forhandlingsutvalget viser videre til at økt dagsats ved sykdom også gir en positiv effekt for landbruksvikarordningen.