Hele kravet kan du lese her
Landbruks- og matdepartementet (jordbruksoppgjøret)

6.4 Velferd
I Soria- Moria erklæring sier Regjeringen at den vil:

 ”gi velferdsordningene en spesiell prioritet gjennom forslag til bedre avløserordninger og sikring av ferie og fritidsmuligheter.”

Jordbrukets forhandlingsutvalg understreker betydningen av gode velferdsordninger både i forhold til trivsel og sikkerhet i bondeyrket og rekrutteringa til næringa. Det er nødvendig med en betydelig forbedring av velferdsordningene. En styrking av velferdsordningene har derfor høy prioritet ved årets jordbruksforhandlinger.

Forebyggende arbeid og skadefri arbeidsplass var ikke en del av velferdsbegrepet i 1976. I dag er dette en naturlig del av norsk næringsliv, men har ikke helt fått denne plassen i landbruket. Det er behov for økt innsats for å redusere det alt for store omfanget av skader, ulykker og yrkeslidelser i næringen, slik at gården skal være en sikker arbeidsplass og et trygt sted å bo.

6.4.1 Tilskudd til avløsning ved ferie og fritid
Jordbrukets forhandlingsutvalg mener at det er svært viktig å ha gode ordninger som sikrer muligheten for regelmessig ferie og fritid. Satsene for ferie og fritid har ikke fulgt
lønnsstigningen. Det er behov for å øke satsene i tilskudd til avløsning ferie og fritid pga. utviklingen i lønnskostnadene for arbeidskraft.

Mange bønder sliter med likviditetsproblemer og, grunnet forskuttering av avløserut-giftene, venter en med å bruke avløsertjenester til sent på året. Spesielt vanskelig er det for bønder i oppstartsfasen. En konsekvens av dette er at avløserordningen ikke blir utnyttet fullt ut. En annen konsekvens er at avløserlagene har problemer med å gi jevn sysselsetting for avløserne som videre medfører dårligere tilgang på slik arbeidskraft.

Forhandlingsutvalget får mange innspill på at mange bønder sliter likviditetsmessig med å forskutter utgifter til avløser. Det tar inntil 1,5 år fra utgiftene har kommet til refusjonen er på konto. Jordbrukets forhandlingsutvalg mener det er viktig å bedre likviditeten slik at alle får muligheter til å kunne utnytte det en er berettiget i tilskudd til avløsning ved ferie og fritid.

For nye produsenter gris og kylling m.fl. vil disse i dag få utbetalt avløsertilskudd etter 2 års drift. I avtaleteksten fra 2008 heter det: For slaktegriser og griser solgt som livdyr med levende vekt på minst 50 kg, gjess, kalkuner, ender, livkyllinger og slaktekyllinger, blir antall slaktede dyr og/eller antall solgte livdyr i foregående år, lagt til grunn for fastsetting av tilskudd. Disse produksjonene må likebehandles med andre produksjoner i avløserordningen.

Forhandlingsutvalget har vurdert de enkelte satser opp mot hverandre og konstaterer at satsene for tilskudd til avløsning for ammekyr er uforholdsmessig lavt. En vil også påpeke at kjøttfeproduksjon ved et vanlig driftsopplegg kommer spesielt dårlig ut da tallet på kyr er på det laveste ved dyretelling i januar. Forhandlingsutvalget går inn for at denne produksjonen spesielt får et løft slik at satsene står mer i forhold til kravet til arbeidsinnsats og satsene for andre dyreslag.

Jordbrukets forhandlingsutvalg ønsker å styrke ordningen med refusjon av utgifter til avløsning ved ferie og fritid. Forhandlingsutvalget foreslår derfor:
* Å heve alle satser for avløsning ved ferie og fritid med 15 prosent og tilskuddene for   ammekyr heves til 1.200 per ku.
*Maksimalbeløpet for avløsertilskudd økes med 8.700 kr til 66 700 kr
Satsendringene gjelder for avløseråret 2009, med utbetaling i 2010
* Det foretas en delutbetaling av avløsertilskudd i januar på grunnlag av dokumenterte utgifter fra januar til og med august året før. Norske Landbrukstjenester sender inn til SLF dokumentering av avløserutgifter som medlemmene har hatt. De kommunale landbrukskontorene dokumenterer avløserutgifter for ikke-medlemmer av NLT. Resten av tilskuddet utbetales i juni som nå.
* For å avhjelpe likviditetsproblemene til nye bønder foreslår forhandlingsutvalget at det settes av 40 mill. kroner fra ledige midler til forskuttering av utgifter til avløsning for nye bønder utbetalt på bakgrunn av dyretallet ved oppstart.

Tabell 17 Forslag til nye satser for avløsning ved ferie og fritid.

6.4.2 Tilskudd til avløsning ved sykdom mm.
Det er viktig med gode ordninger som sikrer at drifta i landbruksforetaket går sin gang selv om en eller flere av de som står for drifta til vanlig er syk. Dette gjelder både å få tilgang til avløser og å unngå økonomiske problemer som følge av at man er nødt til å leie inn hjelp.

Videre avkortes tilskuddet i dag hvis en har inntekter utenfor bruket. Dette vil si at bønder som har jobb utenfor gården, får redusert tilskuddet til avløser sammenlignet med bønder som kun jobber på gården, til tross for likt driftsomfang og følgelig samme behov for avløsning. Jordbrukets forhandlingsutvalg mener dette er en urimelig avkorting av de som er dobbeltarbeidende. Den økonomiske situasjonen i jordbruket er en viktig årsak til at mange bønder ser seg nødt til å arbeide utenfor gården, og disse bøndene må verdsettes like høyt som heltidsbonden. Den samme avkortinga gjelder dersom en mottar trygd.

I rundskriv 11/09 fra SLF heter det:
”Søkeren må være sykmeldt fra arbeid i landbruksforetaket for å ha rett til tilskudd. Det er ikke tilstrekkelig å være sykmeldt fra annet yrke. Det framgår av sykmeldingen hvilket eller hvilke yrker en er sykmeldt fra. Sykmeldingen må være gyldig i forhold til NAV. Dette gjelder antallet dager sykmeldingen gjelder, og sykmeldingsgraden. Det kan være avvik mellom det legen skriver på sykmeldingen og det NAV godkjenner. Vi skal alltid holde oss til det NAV godkjenner. Ved delvis sykmelding skal maksimalt tilskudd pr. dag reduseres etter sykmeldingsgraden. Det vil si at dersom søkeren er delvis sykmeldt skal maksimal dagsats for ordningen og foretakets maksimale dagsats reduseres i forhold til sykmeldingsgraden”.

Jordbrukets forhandlingsutvalg mener det er feil at NAV skal bestemme sykegraden for næringsdrivende i landbruket. For det første har NAV ikke kompetanse til å vite hvor stor del av arbeidet på en gård som for eksempel kontorarbeid utgjør. Dette er en forutsetning for å kunne sette ned sykegraden for en bonde, selv om bonden eksempelvis gir opplysninger om at han/hun kan betale regninger etc. For det andre dekker ikke tilskuddet til avløsning ved sykdom de reelle kostnadene ved å leie inn avløser, selv om avløseren normalt kun utfører oppgaver knyttet til selve produksjonen på gården. Dette er en ordning som landbrukskontorene skal administrere og det er denne instansen som eventuelt skal sette ned sykegraden, ikke NAV.

Jordbrukets forhandlingsutvalg foreslår at:
*Maksimalsats for tilskudd ved sykdom per dag økes til 1200 kr
*Tilskuddet til avløsning ved sykdom må være likt ved samme driftsomfang selv om bruker mottar inntekt eller trygdeytelser fra annet hold.
*NAV skal ikke sette sykegrad ved beregning av dagsats til avløsning ved sykdom

Bevilgningen for 2009 er 168,5 mill. kroner, og prognosert utbetaling 163 mill. kroner. For 2010 er det prognosert med et forbruk på 163,5 mill. kroner. Satsøkningen innebærer en budsjettmessig økning på 5,1 mill. kroner.

6.4.3 Landbruksvikar
Den nye ordningen hvor avløserlagene har fått arbeidsgiveransvaret for landbruksvikarene trådte i kraft 01.01.2008. Det første året var imidlertid en overgangsperiode hvor kommuner med et etablert landbruksvikartilbud fortsatt kan motta det eksisterende særskilte tilskuddet knyttet til ordningen.

Arbeidskraftkostnadene varierer rundt i landet, og en rekke avløserlag melder om at dagens sats på 1130 kr ikke er tilstrekkelig for å dekke kostnadene knyttet til landbruksvikaren. Dette vil gå utover økonomien til avløserlagene. Videre er det flere steder svært vanskelig å få tak i kompetent arbeidskraft. Avløserlagene er derfor helt avhengige av å kunne tilby konkurransedyktige vilkår ift lønn, pensjon etc.

Jordbrukets forhandlingsutvalg mener at omleggingen av landbruksvikarordningen var helt nødvendig for å styrke bøndenes muligheter for å få nødvendig hjelp i krisesituasjoner uavhengig av geografi og kommuneøkonomi. Vi er klar over at det er noen utfordringer knyttet til den nye ordningen, men mener at det likevel er for tidlig å avgjøre hvorvidt det må foretas større grep ift. denne. 2008 var en overgangsperiode og det er først i 2009 en vil
se konkrete resultater av omleggingen. Pr april er det ca 100 kommuner der bonden ikke har tilgang på landbruksvikar, mot ca 290 kommuner før omlegging.

Forhandlingsutvalget foreslår å videreføre tilskuddet til landbruksvikar i 2010 og legger til grunn at bevilgningen til landbruksvikarordningen fra Kommunal- og regionaldepartementet videreføres i 2010. Det foreslås videre å øke egenandelen til bonden fra 1130 kr/dag til 1200 kr/daa tilsvarende oppjusteringen for maksimal dagsats ved sykeavløsning. Dette vil styrke avløserlagenes økonomi med nærmere 16.000 kr/årsverk.